KNN ber regjeringen om fortgang i kjernekraftsaken

Fylkesutvalget vedtok 28. september en offensiv uttalelse om kjernekraft. KNN har sendt eget høringssvar til Energidepartementet, der vi ber om stortingsmelding, konsesjonsberedskap og en løsning på kraftbehovet på Nordmøre.

Saken kort fortalt

Kjernekraftutvalget la fram NOU 2026:4 Kjernekraft i Norge. Utvalget anbefaler ikke å starte en fullskala satsing nå, men å bygge kompetanse og følge den teknologiske utviklingen. Utredningen er på høring med frist 8. oktober 2026.

Saken har en direkte side til vår region. Norges første konkrete kjernekraftprosjekt planlegges i Taftøy Næringspark i Aure og Heim, der tre departementer har fastsatt konsekvensutredningsprogram.

Fylkesutvalgets vedtak

Møre og Romsdal fylkesutvalg vedtok 28. september 2026 (sak 72/26) at Norge bør ha en mer offensiv tilnærming til kjernekraft enn utvalget anbefaler. Vedtaket slår fast at det ikke på forhånd bør utelukkes at kjernekraftprosjekter kan realiseres i Møre og Romsdal, at staten snarest bør etablere et nasjonalt program for kompetanse, regelverk, beredskap og infrastruktur, og at energipolitikken bør være teknologinøytral.

KNN sendte i forkant et innspill til fylkesutvalget der vi ba om nettopp denne linjen.

Dette mener KNN

Tiden er et argument for å starte, ikke for å vente. Utvalget legger selv til grunn at det tar minst 20 år fra forberedelsene starter til et kraftverk kan være i drift. Hvert år uten regelverk og myndighetskapasitet skyver en mulig oppstart tilsvarende ut i tid.

Norge starter ikke på null. En vesentlig del av et kjernekraftanlegg er konvensjonell prosessindustri, der industrien i vår region allerede har høy kompetanse. Samtidig går olje- og gassvirksomheten mot en gradvis nedtrapping. Kjernekraft kan bygge videre på kompetansen og leverandørkjedene denne næringen har utviklet. Rolls-Royce SMR har valgt Aker Solutions som primær modulpartner, og norske selskaper er dermed allerede inne i verdikjeden.

La pågående utredninger fullføres. Konsekvensutredningen for Taftøy betales av tiltakshaver og gir nettopp det kunnskapsgrunnlaget som etterspørres. Prosjektet bør vurderes på det utredningen viser.

Norge trenger en energimiks. Vannkraften er vår største fordel fordi den er regulerbar, sol og vind kan bygges ut raskt og er trolig rimeligst, og kjernekraft har lang brukstid og jevn produksjon gjennom året. Når forbruket øker, strekker ikke reguleringsevnen i vannkraften alene til.

Kraft og nett må løses nå. Statnett har utsatt ny nettforbindelse til Nordmøre til 2033. Dette må løses uavhengig av hva som skjer med kjernekraften.

Dette ber KNN Energidepartementet om

En stortingsmelding om kjernekraft innen utgangen av 2027.
Et nasjonalt program som også omfatter regelverk og konsesjonskapasitet, ikke bare kompetanse.
At pågående konsekvensutredninger, herunder Taftøy, fullføres og vurderes på egne premisser.
At ny nettforbindelse til Nordmøre fremskyndes.
At mulighetene for norsk og regional leverandørindustri kartlegges.