Benedicte Melkild i organisasjonen Tønsberglivet deler om samarbeid om beredskap imellom kommune og næringsliv i Tønsberg. Beredskap var tema under konferansen Sentrumskraft i Oslo i forrige uke.
Sentrum
Benedicte Melkild i organisasjonen Tønsberglivet deler om samarbeid om beredskap imellom kommune og næringsliv i Tønsberg. Beredskap var tema under konferansen Sentrumskraft i Oslo i forrige uke.

Beredskap i sentrum: Når systemene stopper

10. mars
Hvordan fungerer byene når strømmen går og mobilnettet faller ut? Er vi forberedt?
Under konferansen Sentrumskraft i Oslo ble beredskap i bysentrum løftet som et viktig tema.
Representanter fra sentrumsforeninger, kommuner og andre som jobber med byutvikling deltok.

Fra Kristiansund var Synnøve Nes i Kristiansund og Nordmøre Næringsforening (KNN) med fordi hun leder prosjektet Regionbyen Kristiansund, som skal bli til sentrumsforening fra 2027.


På konferansen ble det satt søkelys på hvor sårbare mange virksomheter i sentrum – og andre steder – kan være dersom strøm, mobilnett eller digitale systemer faller bort over lengre tid.

I dag er butikker, serveringssteder og arbeidsplasser i stor grad avhengige av betalingsterminaler, digitale låser og nettbaserte løsninger for å fungere i hverdagen.
 

Ikke bare kommunens ansvar

Et viktig poeng som ble løftet, er at beredskap ikke bare er et offentlig ansvar. Næringslivet og aktørene i sentrum spiller også en viktig rolle.
Samtidig er sentrum steder der mennesker samles – til arrangementer, handel, kultur og møteplasser. Det betyr også at sentrumsaktører må være bevisste på sikkerhet og beredskap når mange mennesker er samlet på ett sted.
 

Beredskap krever samarbeid mellom kommune og næringsliv

Under konferansen delte blant annet Tønsberg kommune erfaringer fra sitt arbeid med å koble næringslivet tettere inn i kommunens beredskapsarbeid. Erfaringen derfra er tydelig: Samarbeid og koordinering mellom aktørene i byen er avgjørende for å kunne håndtere krevende situasjoner.

I Tønsberg startet arbeidet blant annet med å etablere en felles arbeidsgruppe mellom kommunen og næringslivet. Målet var å diskutere konkrete beredskapsspørsmål og finne praktiske løsninger sammen.

Et av hovedbudskapene fra kommunen var enkelt: Beredskap er et felles ansvar – og næringslivet er en viktig brikke dersom samfunnet skal fungere også når noe uforutsett skjer.
 

Da Amy traff Åndalsnes

Et annet konkret eksempel kom fra Rauma og Åndalsnes. Da ekstremværet Amy traff området sommeren 2025, ble store områder rammet av strømbrudd og skader på infrastruktur. Kommunen etablerte blant annet fysiske informasjonspunkter for innbyggerne da digitale kanaler ikke fungerte. Erfaringen viste hvor viktig lokale møteplasser og tydelig samarbeid mellom kommune, næringsliv og frivillige er når en krise oppstår.
 

Beredskap i Kristiansund

I Kristiansund har kommunen en overordnet krise- og beredskapsplan med egen kriseledelse som aktiveres ved større hendelser. Næringslivet har i stor grad ansvar for egne beredskapsplaner.

Kristiansund og Nordmøre Næringsforening er i dag ikke en del av kommunens løpende beredskapsarbeid, men deltok under pandemien i faste møter med kommunene over flere måneder.
Erfaringene fra blant annet Tønsberg viser at et tettere samarbeid mellom kommune og næringsliv kan styrke beredskapen i sentrum. 
 

Handler om å være forberedt

For sentrumsaktører er dette særlig aktuelt. En viktig oppgave er nettopp å samle mennesker gjennom arrangementer, aktiviteter og møteplasser i byen. Da blir samarbeid om trygghet og beredskap mellom kommune, næringsliv og andre aktører ekstra viktig.

Levende sentrum handler ikke bare om handel, aktivitet og opplevelser. Det handler også om å være forberedt – sammen.

Tre læringspunkter fra Sentrumskraft om beredskap