I dag snakker vi med: Bente Weiseth Frantzen

Bente Weiseth Frantzen Bente Weiseth Frantzen.

"Digitaliseringen har gått fort hos oss de siste ukene, men det er selvfølgelig trist for våre avgangskull som ikke får en avgangsseremoni" - Bente Weiseth Frantzen

Navn: Bente Weiseth Frantzen
Tittel: Studiestedskoordinator
Bedrift: Høgskolen i Molde, Studiested Kristiansund
Omsetning: 2018: 244 000 000
Ansatte: 23 ansatte v studiested Kristiansund / 200 ansatte i Molde
Kjernevirksomhet: Forskning og utdanning


Hvordan er hverdagen din akkurat nå? Er dere i drift?
Begge våre campus, både Molde og Kristiansund ble stengt for studenter den 12. mars. Vi ansatte er oppfordret til å ha hjemmekontor, og slik er det fortsatt. Jeg sitter hjemme i «musikk-rommet» i kjelleren, men grunntanken er «business as usual». Opptaket til neste års studier gikk som normalt, med søknadsfrist 15. april. Vi planlegger oppstart i august for nye studenter. Form på oppstart og undervisning blir fortløpende vurdert uti fra nasjonale føringer og tiltak.

Høgskolen har ikke fysisk undervisning våren 2020. Studentene sitter hjemme på hybelen eller er dratt hjem til sin familie. Forelesere sitter hjemme med skjerm og mikrofon. Resten av semesteret foregår all undervisning digitalt og i disse dager gjøres siste innspurt fra de faglige ansatte og studentadministrasjon slik at vi kan kjøre digitale eksamener på planlagte datoer. Det er jo en formidabel innsats som skal til når man må endre på alt for å sikre at studentene skal kunne gjøre ferdig semesteret. De ansatte på IT-avdelingen har vært suverene. Digitaliseringen har gått fort hos oss de siste ukene, men det er selvfølgelig trist for våre avgangskull som ikke får en avgangsseremoni.

Det er mange møter på ulike digitale plattformer, nesten flere møter enn tidligere.

Hvordan opplever de ansatte situasjonen vi nå står i?
De ansatte er opptatt av å få avsluttet semesteret på en best mulig måte for studentene. Det er jo det viktigste nå. Samtidig ser vi at det sliter på ansatte å ha hjemmekontor. Det er jo ofte kombinert med hjemmeskole for egne barn og det er jo en logistikk som skal gå opp der også. Og hjemmekontorpulten er vel ikke like god som den på kontoret? Viktig å huske på egen helse i disse dagene, strekke litt ut og kanskje gå en tur i lunsjen?

Hvordan utfordres du som leder i disse dager?
Informasjonsflyt blir jo viktig i en slik situasjon. Det blir ikke nok informasjon i en slik situasjon. Ledelsen ved Høgskolen har jevnlige møter i beredskapsgruppa. Man prøver å være i forkant og benytter hjemmeside og intranett for å informere ansatte og studenter.

Hva mener du om myndighetenes ulike tiltak?  
Høgskolens ledelse har jevnlig kontakt med vår eier Kunnskapsdepartementet og vi rapporterer ukentlig inn hvordan situasjonen påvirker driften. Slik opplever vi at tiltakene som gjelder vår sektor er gjennomtenkte og at målet er å sikre at både studenter og ansatte kan være i tilnærmet full drift. Men vi er selvfølgelig påvirket av slike ting som reiseforbud og karanteneregler. Det stopper planlagte gjesteforelesninger og framdriften blir annerledes, men det er en del av dugnaden, og den må vi bare forholde oss til. Ellers så synes jeg at myndighetene har vært gode på informasjon og vil trekke fram FHI sin Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad som er forbilledlig i sin kommunikasjon. Også at Regjeringen har egne pressekonferanser for barn og unge er positivt. Det er viktig å trygge befolkningen i en slik unntakstilstand.

Er det noen lokale tiltak du mener burde kommet på plass?
Høgskolen i Molde, studiested Kristiansund, har i utgangspunktet en tett dialog med næringslivet. Vi har flere studieløp hvor studentene er ute hos aktører innen petroleum, bærekraft og havbruk. Det er viktig for oss nå at lokalt næringslivet kan komme opp i marsjfart igjen og at våre studenter kan få tilgang til oppgave-skriving og sommerjobber. Slik kan vi sammen sikre kompetanse for framtiden.

Hva har du lært så langt av Korona-epidemien?
Jeg er imponert over hvordan ansatte i mange bransjer/sektorer evner å snu seg. Mange ser nye muligheter og lager nye tjenester, produkter og løsninger. 

Samtidig har denne epidemien også lært oss at vi er sårbare. Vi har beredskapsplaner og et godt utviklet helsetilbud, men denne type virus klarer vi ikke å håndtere. Vi har ikke medisiner eller vaksiner som virker. Derfor er det så viktig med forskning.

Man må også være takknemlig for at vi lever i et land med en god økonomi som tilsier at man kan bidra med tiltakspakker for næringslivet. Det er skremmende å se konsekvensene av de mange tiltakene som er innført. 2020 blir et annerledes år på mange måter.