Delingen av Gjemnes må tilbake til kommunestyret

Kommunevåpen Gjemnes Kommunevåpen Gjemnes.

Å redusere Gjemnes med hver fjerde innbyggere og nærmere 40 prosent av arealet er ingen grensejustering. Det er en deling av kommunen og må behandles som det, skriver styret i Kristiansund og Nordmøre Næringsforum (KNN) i sin uttalelse.

Det betyr at det er Stortinget som skal fatte det endelige vedtaket, ikke departementet, og at Gjemnes kommune må være enig i at kommunen deles. Det er tydelige regler for hvordan dette skal håndteres i den såkalte Inndelingsloven.

Gjemnes kommune er satt i en svært vanskelig situasjon etter at departementet utsatte saken før ferien. Alle viktige prosesser settes nå på vent til departementet har bestemt seg. Ingen vet når det skjer.

Departementet behandler, og vurderer å avgjøre, denne saken fordi de ser på den som en grensejustering, ikke som en deling av kommunen. Der begår de etter vår vurdering en feil. Dette er en deling av kommunen, som vil opphøre å eksistere dersom indre del blir fradelt til Molde. Da vil resten av kommunen enten følge etter sørover, eller gå nordover.

Etter vår oppfatning bør statsråd Monica Mæland i Kommunal- og moderniseringsdepartementet snarest sende saken tilbake til Gjemnes kommune, som må behandle den som en delingssak i tråd med Inndelingslovens bestemmelser. Departementet har selv beskrevet dette slik at «normalt vil 25 prosent av innbyggerne danne den øverste grensen for na?r en del av en kommune eller fylkeskommune skal deles etter § 3 andre ledd bokstav b, grensejustering». Den grensen passeres i Gjemnes. I tillegg er det et poeng at betydelige landarealer og næringsvirksomhet forsvinner fra kommunen.

Hvis en kommune skal deles, ikke grensejusteres, sier loven at det er opp til Stortinget å fatte beslutning, og Stortinget har vedtatt at alle kommunesammenslåinger i perioden 2017–2021 utelukkende skal baseres pa? kommunene sine egne vedtak. Derfor må saken tilbake til Gjemnes kommune for behandling og beslutning før noe kan skje på statlig nivå. Alt annet vil være i strid med de demokratiske og formelle prinsippene som er trukket opp for behandlingen av denne type saker.

Saken er åpenbart vanskelig for departementet, ikke bare fordi den er på formell avveie, men også fordi den vil ha store lokale og regionale konsekvenser. Det er stor strid i Gjemnes om den foreslåtte grensejusteringa. Møre og Romsdal fylkeskommune skriver i sitt høringssvar at «Fylkesrådmannen vurderer det slik at særlig grensejusteringa i Gjemnes kommune har potensial til å gi regionale konsekvenser ved at «balansen» mellom bykommunene kan bli endret, i den nye regionen.

Det vil av mange åpenbare grunner være uklokt å presse gjennom en slik endring gjennom uten å følge den demokratiske oppskriften som er nedfelt av Stortinget. Derfor må departementet endre dette fra å være en sak om grensejustering til å bli en sak om deling, og dermed sende saken tilbake til Gjemnes kommunestyre i tråd med Stortingets vedtak.

 

På vegne av styret
Johan Aas, styreleder